De fleste av oss hørte nok om droner for første gang under Krigen i Afghanistan, hvor USA benyttet fjernstyrte ubemannede militære droner for å gjennomføre angrep. Men det vi til hverdags kaller droner er noe helt annet. Det er et radiostyrt helikopter utstyrt med fire eller flere rotorer, noe som gjør den mer lettstyrt enn et vanlig modellhelikopter. De kan også kalles quadrokopter eller multikopter avhengig av hvor mange rotorer det har.
Det har skjedd mye i utviklingen de siste årene, som har resultert i at de radiostyrte dronene har blitt overkommelige for allmennheten. De har blitt billigere og mye bedre, og med de børsteløse motorene har man fått mindre effekttap som igjen gir bedre batteritid. Dessuten har man fått Litium-polymer batterier med stor kapasitet og mulighet for å levere mye og høy strøm raskt. Men også på den elektroniske siden har gått fort fremover.
Fremfor alt har det blitt vanlig med selvstabiliserende droner som er enklere å fly. Det har også blitt mer og mer vanlig med innebygget GPS, for posisjonering slik at dronen kan programmeres til å fly en bestemt rute. Den kan også automatisk vende tilbake til startplassen hvis du mister kontrollen eller batteriet begynner å bli tomt.
Hva kan man bruke dem til?
Den første gruppen av interesserte var den samme som før holdt på med modellfly. Eller, de som er generelt interessert av saker som flyr og som synes det er en spennende tanke å selv kunne fly noe rettere sagt. Mens det tidligere var en dyr og eksklusiv hobby, har det nå plutselig blitt mye billigere, så utstyret er mer tilgjengelig for folk flest. Dessuten trenger man ikke bruke like mye tid på å lære seg å fly en drone.
Den andre gruppen er lidenskapelige fotografer, men de er egentlig ikke er interessert i å fly. For dem er det ikke dronen som er en hobby, det er bildene de kan ta fra nye og spennende vinkler. De ser det helt enkelt som en meget praktisk måte å fotografere på. Eller å filme. De siste årene har videoklipp med dramatiske kameraopptak fra luften plutselig ikke lenger vært forbeholdt de profesjonelle med dyrt utstyr, alle amatører og action-sport filmfolk kan plutselig være med de også.
Dessuten gir dronene nye muligheter til flere forskjellige yrkesgrupper. Meklere kan by på spennende bilder av hus de har til salgs, man kan inspisere taket på et hus uten å måtte klatre opp, landmålere kan ta bilder for by-planlegging, arkeologer kan med film fra droner se hvor de skal gjøre utgravninger og politiet kan benytte dem for spaning. Et spesielt prosjekt er Amazons planer om å levere varer på døren med ubemannede farkoster, veldig praktisk hvis man bor litt utenfor byen.
Hva kan man velge mellom?
Med et stort spenn i pris og varierende funksjoner, kan tilbudet lett bli uoversiktlig og forvirrende. Generelt sett kan man dele dronene inn i disse gruppene.
Forskjellige modeller:
- 1. Leketøy
- 2. Hobbymaskiner
- 3. Pro-sumer
- 4. Semi-proffer
- 5. Proffnivået
- 6. Entusiastnivået
Hvordan kommer du i gang?
Det beste rådet er å begynne på leketøynivå. For det første merker du fort om det å fly droner er noe for deg, og om du med en gang finner finesser du savner og saker du vil prøve med dronen, er du trolig bitt av basillen. For det andre er det en rimelig måte å lære seg å styre den. Etter å ha krasjet den et utall ganger er nok lommeboken din glad for at du ikke valgte en dyr maskin til å begynne med. Og kunnskapene du tilegner deg kan du bruke til din neste oppgradering.
Det viktigste er altså å komme i gang raskt og begynne å øve. Ikke kast bort tiden din på å finne den perfekte dronen. Hva som er riktig for deg, kommer du fort frem til jo mer erfaring du får. Dessuten blir det en mye lavere terskel hvis du ikke først må spare sammen til en dyr drone. For ikke å snakke om at du kommer til å ha hjertet i halsen og være nervøs for å krasje hvis du har brukt mange penger på investeringen din.