Skala–modellfly
Det finnes flere typer modellfly, den ene typen er skala-modellfly. Det er fly som mest etterligner vanlige større fly, for eksempel Piper, Cessna, P51 Mustang og Spitfire. Disse modellene kan være enten statiske, eller utstyrt med motor og radiostyring.
Vanlige modellfly
Skalamodellene er ofte dyre, og de fleste er fly som kun er laget for å fly med radiostyring. Disse flyene har en begynnerpris på 1000 kroner, for et lite elektro-fly. Flyene kan være veldig ulike med forskjellig form på både vinger og kropp, og dette gir dem ulike fly egenskaper. Noen er laget for kunst-flygning, andre er laget for fart. Noen er laget med meget gode fly egenskaper, og er beregnet som treningsfly. Det er også mange fly som er laget for å gjøre det aller meste i luften uten store begrensninger, disse kalles 3d fly. 3D fly utfører kunststykker som vanlig størrelse fly normalt ikke kan utføre.
Linestyrte fly
Det finnes også noe som kalles linefly, eller linestyrte fly. Piloten kontrollerer flyet ved hjelp av liner (snorer eller tynn wire) som er festet til flyet i den ene (innerste) vingen. Den ene linen er for ned ror og den andre linen for opp ror (dykk og høyderor) Flyet flyr da i en stor sirkel.
Modellhelikopter
Modellhelikopter er også elsket av mange, og finnes både som skalamodell, treningsmodell og 3d helikopter. Med 3d helikopter kan man gjøre mye mer enn man kan gjøre med ett vanlig stort helikopter.
Drivstoff
Modellfly kan være statiske modeller (laget for utstilling uten motor, eller drevet med elektriske motorer, eventuelt gå på metanol eller bensin. Det vanligste er metanol, som er blandet med olje og Nitro metan. Ofte går metanol og bensinmodeller under kategorien bensin men det er feil. Metanol omtales som glødemotor, og bensin, nettopp som bensin.
Elektroniske fly blir stadig vanligere. Bensinmotorer brukes oftest på større fly, med vingespenn på over 2 meter. Det har de siste årene kommet motorer for vanlig bensin, de leveres med eget tenningsanlegg og trenger driftsspenning via eget batteri. Fordelen med slike motorer er mange, de er rimelige i drift og pålitelige i bruk.
Historie
Å bygge og å fly motoriserte modellfly, er en hobby som har vært populært siden 1930-tallet. I Norge er modellfly som hobby klassifisert under Norges Luftsportforbund. NLF har omtrent 3500 registrerte medlemmer fordelt på ulike klubber i landet.
De aller første modellflyene med strikkmotor var en enkel balsapinne med vinger og hjul. Motoren ble aktivert ved at propellen ble dreid i motsatt retning og dermed tvinnet strikken. Når man slapp flyet, kunne en være heldig og flyet fløy hele 50-60 meter, og var luftbåren et halvt minutt.
Etter krigen ble det utviklet en norsk modellflymotor etter kompresjonstenningsprinsippet. Den kom i to utgaver med slagvolum på 1 respektive 2,5 ccm. I motsetning til datidige amerikanske og tyske motorer tålte motorene å gå i bakken i stor hastighet uten nevneverdig skade.
Utbredelse
Modellflyvning kan være en sport eller en hobby, og er i dag meget utbredt. Fly og utstyr kan stort sett kjøpes over hele Norge. Det er mange norske utøvere som hevder seg internasjonalt, spesielt innen seilfly. Fra år 2000 er modellflyging tatt opp som idrett i Norges Idrettsforbund.
Komplette nybegynner-fly er tilgjengelig i de fleste prisklasser, og prisene er nede i 1000 NOK. I en modellflyklubb kan man få hjelp til å gjøre modellen er klar til å fly, og man kan få hjelp til å lære seg å fly, kanskje spesielt å lande. Mange øver seg også med en modellflysimulator. Det kan være en metode for å lære seg stikkebevegelsene på en langt billigere måte enn å prøve og feile.