Biltyper
- Buggy
- Monstertruck
- Driftebil
- Deathmatchbil
- Truggy
- Touring
- Storskala 1:6–og 1:5–biler
- Mini og micro
Radiostyrte biler er motoriserte modellbiler som styres ved hjelp av radiokontroll. Radiokontrollen sender signaler til bilens radiomottaker, som igjen kontrollerer akselerasjon, brems og styring. Det å bygge, kjøre og modifisere radiostyrte biler er en hobby for mange entusiaster i alle aldre.
Man referer ofte til skala (for eksempel 1:8) når man snakker om radiostyrte biler. Dette, sammen med motorytelse, og danner basisen for klasseinndelingen i konkurranser. Innenfor hver kategori konkurreres det gjerne med både standardbiler og biler modifisert etter visse regler.
Fremdriftssystemer
Nitrometanol og elektro er de to fremdriftssystemene som dominerer. Ofte finner man begge systemene blant de forskjellige biltypene og modellene. Nitro- og bensinbiler trenger mer stell, småreparasjoner og finjustering for å fungere siden de har forbrenningsmotorer.
Nitrobiler
Nitrobiler (eller fuelbiler) går på en blanding av Nitro metan, metanol og olje for å smøre mekanismene i motoren. De trenger en glødeplugg for å antenne drivstoffet ved hvert slag. For å starte en Nitro bil må man bruke en såkalt gløder, som kjører en elektrisk strøm igjennom glødepluggen for at den skal gløde, mens man drar i gang motoren med enten snorstart eller en elektrisk start-boks man setter bilen på. Enkelte motorer har inngang for rotostart, som er starting med en drill liknende pistolrotor. En fuel-konkurransemotor med slagvolum 3,5 cm3 kan gjerne komme opp i turtall over 40 000 o/min og yter pr. 2007 rundt. 3hk for 1/8 buggy. I konkurranse er denne klassen begrenset oppad til 3,5 cm3 i motorstørrelse.
Bensinbiler
Bensinbilene går som regel på samme bensin som man får på bensinstasjoner (oktan). De kan som regel forbrenne vanlig, blyfri 95 oktan bensin, og trenger ingen glødeplugg. De benytter seg av tennplugger som drives av en dynamo. Disse motorene brukes som regel i større RC-biler som trenger mye kraft. I likhet med de fleste andre totaktsmotorer, trenger disse bilene en oljetilsetning av syntetisk olje i bensinen som kan variere fra 2 – 6 %. En bensinmotor som startes og kjøres uten oljetilsetning vil skjære seg etter kort tid.
Elektriske biler
Elektrobilene går på elektrisk energi, som er lagret i batterier. De pleier som oftest å bruke 7,2V (nominell spenning) nikkelkadmium- (Ni-Cd) eller nikkelmetallhydrid-batterier (Ni-Mh). I senere tid er bruken av litium-polymér (Li-Po) batteripakker med 2 eller 3 celler koblet i serie blitt mer vanlig. 1 celle Li-Po har en nominell spenning på 3,7V, men varierer som regel fra 3.3 – 4.2V. Bilene har som regel en elektronisk fartsregulator (noen er regulert til maks 50 km/t. For å gjøre de lovlige i Norge) som driver en elektromotor.
Den typen pleier ofte å være et godt valg når man ikke har tid eller tålmodighet til å ordne med fuel (nitrometanol) eller bensinbiler, eller om man skal kjøpe en radiostyrt bil til barn. Med tanke på hvor giftig fuel (nitrometanol) og bensin (oktan) er, er det nok det aller beste valget. Barn bør iallefall være sammen med en ansvarlig voksen mens de opererer bensin- eller fuelbiler.
De raskeste elektrobilene som tilgjengelige på markedet, kan komme opp i hastigheter på 150km/t. Verdensrekorden er på 325km/t per 2014. Lovlige biler i Norge har en maksfart begrenset oppad til 50 km/h. Import, salg og drift av biler som går fortere er likevel vanlig i Norge.